Hacket ODD Grenland sin hjemmeside

I dag står det på VGnett at tyrkiske fundamentalister har tatt over flere norske hjemmesider, og deriblant ODD Grenland sin. Det er ryddet opp i nå, men hva er poenget? ODD Grenland er en fotballklubb i Skien, og de dette går ut over er de som er interessert i fotball og er innom nettsida til ODD. Og hvor mange av de som er interessert i fotball og er innom nettsida til ODD har trykt Mohammed karikaturer? Ingen.

Det er også andre nettsider disse fundamentalistene har tatt over. Blant annet evangeliesenterets, som fremdeles er tatt over. Jeg skjønner bare ikke poenget med å ta over nettsider på den måten. Hadde de tatt over Aftenposten sin, som trykte karikaturene, hadde jeg skjønt det, men de tar over nettsider som ikke har noe med karikaturene å gjøre. Ihvertfall har ODD Grenland nada med det å gjøre. Jeg vet ikke hva som pleier å være på evangeliesenterets nettsider.

Sånn her ser nettsida til evangeliesenteret ut nå, og det er slik ODD Grenland sin også har sett ut. Det står blant annet på toppen “Fuck Norway”. På bildet er det muslimer som tråkker på et dansk flagg som er malt på bakken.

All over again

I Pakistan blir det norske flagget brent fordi Aftenposten trykte karikaturer av Mohammed. Det samme skjedde for fire år siden, da en karikatur av Mohammed ble trykket i en annen norsk avis(jeg husker ikke hvilken akkurat nå). Jyllandsposten i Danmark var den første til å trykke den, og danske flagg ble også brent.

Jeg var med i statskirken frem til i fjor, men meldte meg ut fordi jeg ikke er et dugg kristen og faktisk er mot ganske mye som deler av de norske menighetene og kirkene er for. Men over til det jeg egentlig skulle skrive om, gjør det noe å trykke en karikatur av Mohammed? Vi trykker da mange bilder av den kristne guden uten at noen brenner flagg for det, og han ser ikke alltid lik ut engang. Forøvrig ser jeg ikke at muslimer bosatt i Norge reagerer i mediene på dette. Kan hende det er noe jeg har oversett, men for meg virker det som om muslimene som er bosatt i Norge er fult klar over ytringsfriheten vi har her.

Nå skal Israel bygge enda en mur…

Konflinkten mellom Israel og Palestina er en lang og tung konflikt som startet for flere århundrer siden. Den bygger en del på religion, hvor israelerne hovedsaklig er jøder og palestinerne hovedsaklig er muslimer. I 1948 ble staten Israel opprettet, og etter det har det vært litt konflikt i forhold til hvor grensen mellom Israel og Palestina skal gå. Israel har bygd en mur der de mener deres land er, som er inne på det som fra 1948 er palestinernes land. Det er også en mur rundt området på Gaza, hvor det også bor palestinere. Grunnen til at Israel bygde denne muren var fordi de var redde for at det skulle komme selvmordsbombere fra Palestina inn i landet og drepe israelere.

Nå har Israel også planer om å bygge en mur på grensa til Egypt, av samme hensikt for muren mellom Israel og Palestina, nemlig for å hindre afrikanske innvandrere og terrorister å komme inn i landet.

Hvis man tenker tilbake et år, tenker man kanskje ikke at israelerne har noe å være redd for. I fjor på denne tida bomba Israel Gaza, og mange menneskeliv gikk tapt. Mange sivilie døde, noe som gjorde det til en forferdelig urettferdig krig. De sivile hadde ingen sjanse. Noen velger å forsvare Israel med at de slapp ned flyers og slikt om hvor de skulle bombe. Jeg holder nå på å lese “Øyne i Gaza” som er skrevet av de norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse som jobbet på et sykehus på Gaza under krigen. I den boka står det blant annet at en dag kom det virkelig et rush av skadde inn på sykehuset, og det var en som fortalte at det hadde kommet flyers om at man var trygg på FN-skolen(eller noe sånt), så det var naturlignok stedet folk oppholdt seg. Det skulle vise seg å ikke være trygt, for det var nettopp der israelerne valgte å bombe.

Israel mener at organisasjonen Hamas er terrorister og vil derfor ta dem. Hamas står dog ikke på FNs liste over terrororganisasjoner, og norske myndigheter anser heller ikke Hamas som en terrororganisasjon. Israel fikk derimot ikke drept så mange fra Hamas, men mange uskyldige sivile. Jeg har også lest historier hvor israelske militære har stengt familier inne i hus og drept far i huset fordi de mente han var med i Hamas.

Det er mye som må gjøres for at det skal bli fred i Midtøsten, og mye av det bunner i kommunikasjon mellom Israel og Palestina fremfor bombing.

Heia Team Tuva!

Jeg forsømmer stadig bloggen min, men allikevel har jeg lesere. Ifølge bloggstatistikken min skyldes dette det jeg skriver om. Noen har blant annet kommet inn på bloggen min fordi de har søkt på “kosedress”. Jeg vet at jeg ikke er noen blogger som oppdaterer hver dag om mitt spennende liv, men jeg oppdaterer heller når jeg syns jeg har noe spennende å komme med.

Akkurat nå har jeg noe litt spennende å komme med, nemlig Det store korslaget. Her sitter jeg og aner fred og ingen fare, og ender opp med tårer i øynene og gåsehud over hele kroppen. Først var det Team Åge som sang Michael Jacksons Earth Song, med to fantastiske solister. Han unge gutten som var solist sang så sinnsykt vakkert, og det gjorde jo Ole Børud også, men det visste man jo fra før. Neste som gjorde at jeg hadde gåsehud overalt var Team Tuva. Ingebjørg Bratland som var solist for Team Tuva er så ufattelig flink til å synge folkemusikksanger. Som Øyvind Mund sa, hun har fått Kongen til å gråte, hun har fått koret til Tuva til å gråte og hun fikk definitivt flere foran tven til å gråte. Og Team Bjarne med Chand gjorde ikke akkurat at tårene forsvant.

Jeg aner ikke hvem jeg vil ha ut i kveld. Enten Team Simone eller Team Joddski. Blir spennende å se resultatet i kveld.

Når ble det greit å gå med kosedress i offentligheten?

Det er greit at man skal gå med det man føler seg komfertabel med å gå med, men det er da noen ting man kanskje skal begrense til hjemmebruk. Jeg sikter da spesielt til kosedressene, også kalt one piece, som har blitt så populære i det siste. Jeg har sett folk gå med det på et kjøpesenter og det jeg umiddelbart tenker hver gang er “herregud, så stygt!” For kosedressene er stygge. Rett og slett. Men noe av poenget med de er ikke at de skal være pene å ha på seg. De kalles kosedress fordi de skal være gode å gå med og de skal være noe man kan daffe rundt hjemme med.

Jeg vil faktisk sammenlikne det å gå med kosedress offtenlig med å gå med pysj offentlig. Man gjør det kanskje for en russeknute i russetida, og det er en grunn til at det er en russeknute. Jeg kjenner godt til følelsen av å ville gå med pysj offentlig fordi man rett og slett ikke orker å ta på skikkelige klær og dresse seg opp, men da er det faktisk mye bedre med en joggebukse og en litt stor hettegenser enn en kosedress.

Vinneren av Project Runway er kåret

Vinneren av sesong 6 av Project Runway ble Irina. Jeg hadde håpa det skulle bli Carol Hannah. Jeg likte hennes kolleksjon best, og Irina hadde alt for mye sort og mørke farger. Noen ganger kunne man ikke se detaljer i forhold til hvordan ting var satt sammen fordi alt var sort.

I forhold til antrekk jeg likte best, var det et av Althea sine. Riktignok bare toppen, ettersom skjørtet er litt for kort for min smak.

Years ago, when I was younger

Det er en stund siden jeg har skrivd sist, og grunnen til det har jeg skrivd litt om i forrige innlegg og Alexander har skrevet om det på sin blogg(som han forøvrig oppdaterer fryktelig sjeldent).

Den helga her har jeg vært i Oslo. Har besøkt Hannah som jeg gikk på barne- og ungdomsskolen med. På fredag var vi hjemme hos henne og så på film med de hun bor sammen med. Hun bor i et kollektiv med 3 andre. Det er 2 gutter som heter Kenneth og Tobias og ei jente som heter Fredrikke. Jeg vet ikke hva de driver med sånn til vanlig, men Hannah prøver ihvertfall å studere litt språk. Koselige folk i grunn. Vi måtte selvfølgelig se Madagaskar. Det er på en måte filmen til Hannah og meg. Lørdagskvelden gikk til å gå ut. Mye artig, men folk har en tendens til å bli alt, alt, alt for fulle. Var blant annet ei jente på utestedet vi var som rett og slett sovna. Ellers i helga har vi vært litt på Oslo City og shoppa litt og sånn. En god grunn til å like Oslo.

Tok Sørlandsekspressen til Kristiansand igjen i dag, og nå sitter jeg i stua sammen med Alexander og skal se søndagsfilmen på tv3. Også glemte jeg forøvrig å ta bilder i Oslo, så det blir ingen bilder gitt.

We’ll never meet again

Siden sist jeg skrev noe her, har det skjedd mye. Det har skjedd mye som ikke var planlagt at skulle skje. Bestefar døde på fredagsmorgen, og det har snudd ting på hodet. Det er rart å tenke på at jeg aldri skal se bestefar igjen. Jeg skal aldri prate med han igjen og vi skal aldri besøke de igjen. Mamma har fortalt hvordan det var når han døde. Hvordan han bare sperra øynene opp og så skifta farge fra blek til helt hvit, nesten grå. Den yngste av tantene mine hadde ikke orka å være der lenger. Hun hadde løpt ut og rett i armene på en sykepleier.

Begravelsen er til uka en gang. Da kommer det familie fra alle kanter som trenger overnatting, noe som har resultert i at brødrene mine og jeg skal dele rom 2 netter. Var også innom Sørlandssenteret før jeg dro mot Arendal på fredag. Måtte ha noen sorte klær som kan brukes i begravelsen. Har virkelig ingenting som er sort fra før av, så måtte kjøpe bukse, topp og en jakke, i tillegg til at jeg kjøpte noe sort hodepynt.

Wild Child

Jeg liker filmen Wild Child. Den handler om ei som heter Poppy, som er ei rebelsk tenåringsjente som ikke er veldig fornøyd med den nye dama til faren. Da Poppy kaster klærne til den nye dama til faren på havet, renner begeret over for faren, og Poppy blir sent på internatskole i England. Dette vil jo selvfølgelig ikke Poppy, så hun gjør alt hun kan for å komme seg vekk derfra. Etterhvert blir hun glad i stedet og når det ser ut som om hun endelig har fått sin billett ut fra skolen, vil hun faktisk ikke dra, hun vil bli der. Hun finner også ut at moren som døde i en bilulykke for en stund siden gikk på den samme skolen, noe som gjør at hun enda mindre har lyst til å dra.

Det er ei jente på skolen, som heter Harriet, som virkelig ikke kan fordra Poppy. Harriet anser seg selv som skolens elite og hersjer rundt med 1. klassingene som må vaske tøyet hennes og skrubbe gulvet på rommet hennes og slikt. Hun er også veldig interessert i Freddie, som er rektorens sønn. Han derimot er mer interessert i Poppy.

Jeg syns de har valgt helt feil skuespiller til å spille Harriet. Det er greit at hun skal være en fæl hurpe i filmen, men ettersom hun til stadighet prøver seg på Freddie og åpenbart tror hun har sjanse, burde de valgt en penere skuespiller. Jeg skjønner at poenget er at hun skal føle seg utkonkurrert av Poppy og at Poppy skal være penere enn henne, men det er forskjell på at Poppy er konkurranse for henne og at Poppy faktisk utklasser henne grundig. Hun som spiller Harriet er virkelig ikke et fnugg pen. Men sånn bortsett fra at jeg ikke liker skuespilleren som spiller Harriet, så liker jeg filmen veldig bra.

Mrs. Kingsley: [Poppy knocks on the door] Who’s there?
Poppy: [Poppy bursts into the room, annoyed] Jesus Christ!
Mrs. Kingsley: Oh, we were always led to believe you had a beard and sandals. Now we’ll have to change the stained glass window in our chapel.

Jeg liker Vamp

I utgangspunktet er jeg alltid litt skeptisk til Vamp med en gang jeg hører en ny sang eller cd. Det var sånn da albumet I symfoni kom ut og det var sånn da St. Mandag kom ut. Da de tidligere albumene kom ut var jeg rett og slett ikke særlig klar over hva Vamp var i det hele tatt. Ihvertfall stemmer aldri førsteinntrykket mitt når det gjelder Vamp. Jeg er alltid overbevist om jeg ikke kommer til å høre noe mer på det, men der tar jeg feil.

På I symfoni liker jeg Månemannen, Denne Uro og Tir Na Noir best. Denne Uro minner meg om en som heter Jon Marius som jeg hadde noe på gang med en gang i tida. Den minner meg egentlig bare om han fordi jeg begynte å like den og høre masse på den den tida jeg og han var litt på gli. Ble aldri noe Jon Marius og meg da, og bare noen måneder senere fant han seg dame. Jaja. På St. Mandag liker jeg forløpig På Bredden, St. Mandag og Ved Pianoet/konkylie best. Ingen av de er det egentlig noen veldig spesiell grunn til at jeg liker best. Sannsynligvis fordi jeg liker melodiene. Pleier egentlig ikke å høre så mye på tekst, men er allikevel opptatt av at jeg skal kunne skjønne hva folk synger.